manila – Store norske leksikon (original) (raw)
Av grov manila fremstilles tauverk. Finere sorter benyttes til tepper og andre innredningstekstiler.
Ulike produkter laget av manila.
Global produksjon av manila, 1961-2021
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1961 | 97340 |
| 1962 | 112345 |
| 1963 | 140265 |
| 1964 | 123970 |
| 1965 | 112814 |
| 1966 | 142581 |
| 1967 | 125049 |
| 1968 | 111569 |
| 1969 | 113801 |
| 1970 | 128423 |
| 1971 | 111561 |
| 1972 | 117229 |
| 1973 | 128233 |
| 1974 | 137328 |
| 1975 | 145656 |
| 1976 | 154869 |
| 1977 | 168809 |
| 1978 | 142122 |
| 1979 | 160746 |
| 1980 | 169966 |
| 1981 | 139339 |
| 1982 | 128697 |
| 1983 | 98822 |
| 1984 | 109262 |
| 1985 | 94006 |
| 1986 | 92314 |
| 1987 | 99901 |
| 1988 | 108129 |
| 1989 | 81955 |
| 1990 | 78590 |
| 1991 | 82566.86 |
| 1992 | 85395.98 |
| 1993 | 81828 |
| 1994 | 84270.63 |
| 1995 | 85100.01 |
| 1996 | 94509.46 |
| 1997 | 92722.1 |
| 1998 | 97470.88 |
| 1999 | 99854.98 |
| 2000 | 95655.33 |
| 2001 | 100048.39 |
| 2002 | 91196.98 |
| 2003 | 99922.37 |
| 2004 | 107279.49 |
| 2005 | 105310.82 |
| 2006 | 99927.71 |
| 2007 | 100502.54 |
| 2008 | 102395.86 |
| 2009 | 100117.42 |
| 2010 | 101642.79 |
| 2011 | 104666.09 |
| 2012 | 104783.93 |
| 2013 | 102062.1 |
| 2014 | 106432.67 |
| 2015 | 108357.93 |
| 2016 | 107283.09 |
| 2017 | 108616.71 |
| 2018 | 107671.49 |
| 2019 | 107273.73 |
| 2020 | 107477.96 |
| 2021 | 107309.23 |
Kilde:FAOSTAT
Manila er fibre fra bladslirene til bananplanten som tas i bruk som tekstilfiber.
Faktaboks
Også kjent som
manilahamp, abacá
Årlig global produksjon
107 300 tonn (2021)
Manila er en naturfiber, og som andre plantefibre en cellulose. Manila er ikke beslektet med hamp, selv om fiberen har vært kjent som manilahamp.
Produksjon
Manila hentes fra forskjellige bananarter, særlig Musa textilis på Filippinene. Planten danner uspiselige bananfrukter, som blir omtrent 8 centimeter lange og 2–3 centimeter i diameter.
Stenglene felles, bladene plukkes av og skrapes slik at det bløte vevet rundt fibrene kan fjernes. Deretter tørkes fibrene.
Egenskaper og bruk
Manila er grove, gulaktig hvite, glinsende, meget lette og litt treaktige fibre. Av grov manila fremstilles tauverk. Finere sorter benyttes til tepper og andre innredningstekstiler.
Historie
Befolkningen på Filippinene har i lang tid brukt manila til å lage tauverk og fiskegarn. Dyrking av planten i stor skala startet under kolonistyret, og ble en av de viktigste eksportartiklene fra Filippinene. Fiberen er oppkalt etter utskipningshavna i hovedstaden Manila.
I 1925 ble planten importert til Mellom-Amerika, der klimaet er meget gunstig for den, og hvor det i dag er en betydelig produksjon.
Bærekraft
Manila er som andre plantefibre biologisk nedbrytbart og fornybart. Manila og andre naturfibre kan derfor potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som syntetiske fibre bidrar med.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen
- Søm – Materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
- Morton, William Ernest og Hearle, John William Stanley (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute