materialisme – Store norske leksikon (original) (raw)
Materialisme er en filosofisk posisjon som går ut på at alt som eksisterer er materie, altså at alt som eksisterer er bygd opp av fysiske bestanddeler. Materialisme står i opposisjon til filosofisk idealisme som går ut på at alt som eksisterer er bevissthet eller ånd, og til dualisme som går ut på at virkeligheten har både en materiell og en åndelig dimensjon, og at ånd og materie er grunnleggende forskjellige fenomener.
Faktaboks
Uttale
materialˈisme
Ifølge materialismen kan alt som skjer forklares ved å vise til fysiske eller materielle prosesser, også det vi kaller det bevissthet, ånd eller sjelelige prosesser.
Metafysisk materialisme
Ideen om at alt som eksisterer er materie, kalles metafysisk materialisme. Demokrit regnes ofte som den første representanten for denne posisjonen (atomismen). Blant senere representanter er Pierre Gassendi, Thomas Hobbes, Ludwig Feuerbach og Paul-Henry Thiry Holbach.
På 1800-tallet fikk materialismen en høykonjunktur i Tyskland blant annet ved Ludwig Büchner. Som hos franske materialister på 1700-tallet finner man her den oppfatning at hjernen utskiller tanker slik andre organer utskiller sekreter.
Også senere finner vi materialistiske tenkere som på lignende vis argumenterer for at bevissthetstilstander kan forklares som, eller reduseres til, fysiske eller kroppslige prosesser. Den kanskje mest innflytelsesrike teorien, logisk behaviorisme, ble utviklet av Gilbert Ryle. Andre eksempler er Rudolf Carnap, Donald Davidson og den australske filosofen David Armstrong.
Etisk materialisme
Etisk materialisme går ut fra at sanselige, materielle gleder og nytelser er det høyeste gode (se også hedonisme). Epikureerne blir ofte, antagelig med urette, ansett for å være etiske materialister.
Historisk materialisme
Historisk materialisme er et historiesyn som går ut på å tillegge materielle forhold avgjørende betydning for hvordan historien utvikler seg, se materialistisk historieoppfatning og dialektisk materialisme.