meander – Store norske leksikon (original) (raw)
Meandere er regelmessige svinger i elver som går over meget slakt hellende underlag dekket med løsavsetninger. Når buen til svingene blir større enn en halvsirkel, kalles de serpentiner (slangebuktninger).
Faktaboks
gresk, etter elven Maiandros, nåværende Büyük Menderes
Dannelsen av meandere er blitt forklart ved at elvevannet kommer i stående svingninger på tvers av strømretningen. Buktningene vil bli forsterket fordi elvevannet får størst hastighet i yttersvingene og vil grave der, men legger opp materiale i innersvingene. Slik blir en meander stadig større. Undertiden bryter elven gjennom tangen mellom to svinger, og buktningen blir til et bueformet tjern, en kroksjø. Meanderen vil dessuten ha en tendens til å flyttes nedover i strømretningen. Elven kan derfor forandre sitt løp. Meandrenes størrelse vokser med størrelsen på elven. Meandere og kroksjøer er truede naturtyper i Norge, som følge av arealbruksendringer.
Eksempler på meandrerende elver i Norge er Storelva på Ringerike, Leira på Romerike, Glomma i Solør og Målselva i Troms.