mekanisk varmeteori – Store norske leksikon (original) (raw)

Mekanisk varmeteori er teorien om at varme er mekanisk energi i stoffenes indre. Det vil si at høy temperatur er et uttrykk for mye molekylbevegelse i et stoff. Før denne teorien ble fremsatt trodde man at varme var et stoff, men i 1798 kom grev Benjamin Thomson von Rumford (1753–1814) frem til at varme måtte være en form for bevegelse, fordi varme kunne oppstå ved gnidning.