metadata – Store norske leksikon (original) (raw)
Metadata er informasjon som beskriver annen informasjon, altså data om data. Innen IT vil metadata ofte være tilleggsinformasjon i elektroniske filformater slik som tekstdokumenter, bildefiler eller videofiler. Metadata finnes imidlertid på mange nivåer og former.
Faktaboks
av meta-
Også kjent som
metainformasjon
Typiske metadata er emneord, tittel og tidspunkt for opprettelse og endring av dokumentet. Et sett med metadata ordnes som regel i en søkbar database sammen med metadata for andre filer. Bruk av metadata øker dermed gjenfinnbarhet (se også katalog).
Standardisering av metadata er viktig når informasjon skal overføres automatisk fra et system til et annet, slik at man ikke bare får med seg informasjonen, men også hva informasjonen er ment å formidle.
Et typisk eksempel på et standardisert format for metadata er Exif som benyttes i bildefiler.
Sikkerhet
Metadata kan i enkelte tilfeller utgjøre en sikkerhetstrussel dersom brukeren ikke vet hvilke metadata som følger med i en fil som distribueres. Dette kan være vanskelig å vite da metadata ofte ikke synes i standard visning av en fil.
Et eksempel kan være en bildefil av brukeren der identiteten er forsøk anonymisert ved hjelp av sladding før distribuering på nett. Posisjonsinformasjonen i Exif-dataene kan imidlertid avsløre identiteten dersom bildet er tatt på hjemmeadressen.
Et annet eksempel er endringsloggen i et tekstdokument som kan avsløre tidligere formuleringer av teksten.
Bruk av metadata i bibliotek
Innenfor bibliotekfag brukes metadata til å beskrive publikasjoner, og angi hvor de befinner seg. En viktig hensikt er å støtte brukeren i å finne, identifisere, velge og anskaffe publikasjoner. Det finnes tre typer metadata: Deskriptive, administrative og strukturelle.
- Deskriptive data oppgir identifiserende egenskaper som publikasjonens tittel, forfatter, utgave og forlag, samt beskrivelse av dokumentets innhold. Noen av disse opplysningene gjøres søkbare for gjenfinning. I deskriptive data inngår også opplysninger om hvor en kan finne publikasjonen. Denne type data finnes i bibliotekkataloger.
- Administrative metadata muliggjør forvaltning av publikasjonen. Det kan være juridiske opplysninger, tekniske data, eller informasjon for preservering av objektet.
- Strukturelle metadata angir strukturen til et digitalt objekt, slik at det fungerer og kan brukes og navigeres. En digital bok består for eksempel av sider og kapitler. Strukturelle metadata binder dette sammen slik at filene vises som en bok.
Metadata tilhører disse kategoriene ut fra hvordan opplysningene brukes.