metallorganiske forbindelser – Store norske leksikon (original) (raw)
Metallorganiske forbindelser er kjemiske forbindelser der metallatomer er direkte bundet til karbon i organiske radikaler (alkyl eller aryl). Metallorganiske forbindelser kan være gasser, faste stoffer eller væsker. Som regel er de svært reaktive og reagerer for eksempel voldsomt med vann. Noen metallorganiske forbindelser antennes spontant ved tilgang av luft. Metallorganiske forbindelser kalles også organometaller.
Faktaboks
Uttale
met_a_llorganiske forbindelser
Metallorganiske forbindelser har stor anvendelse i organisk syntese. Dette gjelder blant annet Grignards reagenser (Grignards reaksjon) og litiumorganiske forbindelser av typen R-Li (der R er et organisk radikal). Enkelte metallorganiske forbindelser har spesielle anvendelser, blant annet blytetrametyl, Pb(CH3)4, og blytetraetyl, Pb(C2H5)4, som anvendes i såkalt blyholdig bensin for å øke oktantallet.