metronom – Store norske leksikon (original) (raw)
Metronom er en innretning som markerer et valgt musikalsk tempo, vanligvis angitt som slag per minutt, ved å regelmessig avgi en lyd av kort varighet.
Faktaboks
Uttale
metronˈom
av gresk meter, «et mål», og nomos: «lov»
Historie
Metronomen ble opprinnelig patentert i 1816 av Johann Nepomuk Mälzel som en mekanisk innretning bestående av et urverk med en pendel med stillbar vekt og en skala som viser antall pendelslag per minutt. M.M. (det vil si Mälzels metronom) = 60 betyr for eksempel 60 fjerdedelsnoter i minuttet. Metronomen oppsto ut fra behovet om å fiksere et passende tempo for et gitt stykke musikk og å opprettholde et konsistent tempo gjennom et stykke eller en øvelse.
Elektroniske metronomer er i dag vanlige, enten som selvstendig innretning eller som innebygd i elektroniske instrumenter som el-orgel og keyboard. Metronomen eksisterer også som integrert funksjon i de fleste sequencere og i musikkprogramvare som digitale audio-arbeidsstasjoner (DAW). I disse kan man i tillegg velge taktart, som markeres ved at første slaget i takten aksentueres.
I enkelte tilfeller er metronomen også anvendt som musikalsk instrument. Dette gjelder for eksempel i Maurice Ravels L’heure espagnole (1907–1909) og György Ligetis Poème symphonique (1962) for 100 metronomer.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Fallows, D. (2001). Metronome (i). Grove Music Online. Lest 23. september 2020.