minesperring – Store norske leksikon (original) (raw)
Minesperring er sjøminer lagt ut for å sperre havner, farvann, havområder, og liknende.
Faktaboks
En minesperring hindrer derfor fiender og andre uvedkommende fra å innta et gitt sted, enten av frykt for minene, eller ved at de treffer en mine og havarerer.
Historikk
Blant de mest kjente minesperringene i vår historie, var den meget store Nordsjøsperringen under første verdenskrig. Britiske og amerikanske skip la ut et minebelte i Nordsjøen i 1917-18. Dette var 20 nautiske mil i bredden, og strakk seg fra Skottland i øst, og tvers over Nordsjøen til norskekysten. Det hadde en dybde fra 0-73 meter under havflaten, for å sperre for ubåter i tillegg. Denne sperringen skulle hindre fienden fra å nå ut i Atlanterhavet.
Under andre verdenskrig ble store deler av Nordsjøen minelagt. Blant annet ble hele Den tyske bukt og vestkysten av Danmark sperret. Etter krigen måtte handelsfartøy i flere år bruke mineloser.
Sjøminer fra disse minesperringene dukker fortsatt opp med jevne mellomrom langs norskekysten.