mol – Store norske leksikon (original) (raw)

Amedeo Avogadro, som ga inspirasjon til avogadrokonstanten.

Mol er SI-enheten for stoffmengde og valgt som en av grunnenhetene i SI-systemet. Symbolet for mol er mol.

Faktaboks

Engelsk navn

mole

Type

Enhet for stoffmengde

Verdi

6,022 140 76 × 10²³ entiteter

Kommentar

Grunnenhet i SI-systemet

Definisjon

Stoffmengde er definert som antall entiteter, det vil si partikler eller partikkelgrupper. Antall partikler i ett mol kalles avogadrokonstanten. Avogadrokonstanten er en naturkonstant som har vært fastsatt eksperimentelt, men i 2018 vedtok CGPM (Generalkonferansen for mål og vekt) å redefinere grunnenhetene i SI-systemet ut fra nye og endelige verdier av et utvalg av naturkonstanter. Basert på CODATAs målinger i 2018 er avogadrokonstanten (NA) gitt en eksakt verdi som er fastsatt til:

NA = 6,022 140 76 × 10²³ mol⁻¹

Fra 20. mai 2019 er det denne verdien av avogadrokonstanten som skal legges grunn for definisjonen av ett mol.

Tidligere ble enheten definert som:

Ett mol er stoffmengden i et system som inneholder like mange elementære entiteter (molekyler, atomer og så videre) som det er atomer i 12 gram (g) av karbonisotopen ¹²C.

Denne definisjonen ble vedtatt av CGPM i 1979. Den nye definisjonen fører til at ett mol ikke lenger er eksakt lik det antall atomer som finnes i 12 gram av karbonisotopen ¹²C, men kun en svært god tilnærmet verdi for dette antallet.

Anvendelse

Når enheten mol benyttes, må de elementære entitetene spesifiseres. Disse kan være atomer, molekyler, ioner, elektroner, andre partikler eller spesifiserte grupper av slike partikler. Mol er kun en mengdeenhet og er uavhengig av hva slags masse de ulike entitetene kan ha. Den er også uavhengig av trykk, temperatur og aggregattilstand.

Innen kjemi blir mol mye brukt som et hensiktsmessig uttrykk for å beskrive mengde av reaktanter og reaksjonsprodukter som inngår i reaksjonsligninger. For eksempel kan den kjente kjemiske reaksjonen 2H₂ + O₂ → 2H₂O bli lest til å bety at 2 mol dihydrogen (H₂) og 1 mol dioksygen (O₂) reagerer med hverandre og danner 2 mol vann (H₂O)

Avledede enheter

Molar konsentrasjon

Molar konsentrasjon, også kalt molaritet, er et mål på konsentrasjon av et stoff i et løsemiddel. Konsentrasjonen er definert som forholdet mellom stoffmengden av stoffet og volumet av løsemiddelet.

I SI-systemet er enheten for molar konsentrasjon mol/m³. For de fleste praktiske formål er det likevel vanlig å bruke enheten mol/dm³, det vil si mol per liter (mol/L). Denne enheten forkortes til M og leses som molar. M blir ofte kombinert med et SI-prefiks. Eksempler:

1 molar = 1 M = 1 mol/L
1 millimolar = 1 mM = 1 mmol/L = 10⁻³ mol/L = 1 mol/m³

Molar masse

Molar masse er en fysisk størrelse og definert som massen av et gitt stoff dividert med stoffmengden (antall atomer eller molekyler) av stoffet. Symbolet for molar masse er M. I SI-systemet er enheten for molar masse kg/mol, men vanligvis blir størrelsen gitt i g/mol. Eksempel:

Molar masse av etanol: M(C₂H₅OH) = 46,07 g/mol
Molar masse av vann: M(H₂O) = 18,015 g/mol

Molalitet

Molalitet, også kalt molal konsentrasjon, er et mål på konsentrasjonen av et stoff i et løsemiddel der konsentrasjonen defineres som forholdet mellom stoffmengden og massen av løsemiddelet. I SI-systemet angis molaliteten i mol/kg og betegnes med mB, der indeksen B angir det løste stoffet.