motstandssveising – Store norske leksikon (original) (raw)
Motstandssveising, fellesbetegnelse på en gruppe pressveisemetoder hvor varmekilden er elektrisk motstandsvarme. Varmen utvikles på sveisestedet når man sender strøm direkte gjennom delene som skal sammenføyes. Metodene krever sammenpressing av delene under sveiseforløpet.