motstrid – Store norske leksikon (original) (raw)

Motstrid er når flere lover eller andre regler strir mot hverandre.

Faktaboks

Også kjent som

antinomi, motstridsprinsipper

De som skal anvende rettsreglene, for eksempel dommere, har ved motstrid blant annet forskjellige motstridsregler som de kan støtte seg til for å komme til en løsning på det rettslige problemet som rettsanvenderen skal løse.

To måter å løse motstrid på

Motstrid kan elimineres ved å tolke den ene eller den andre av reglene innskrenkende, eller ved å tolke begge deler innskrenkende, slik at motstriden bare var tilsynelatende før reglene ble tolket ferdig på korrekt vis. Den andre måten å løse motstrid på er å anvende de såkalte motstridsreglene eller kollisjonsprinsippene.

Motstridsreglene

Vi har følgende motstridsregler:

Ikke alle disse motstridsreglene er like absolutte og kategoriske. Lex superior-prinsippet kan sjelden fravikes, mens lex posterior-prinsippet og lex specialis-prinsippet ikke er like utslagsgivende i enhver motstridssituasjon. Betydningsfullt blir hvilke rettskildefaktorer som støtter henholdsvis den yngste og den mest spesialiserte rettsregelen, sammenlignet med hvilke rettskilefaktorer som støtter den eldste og den generelle regelen.

Forskjellen på en motstridssituasjon og situasjonen når rettskildefaktorer trekker i forskjellig retning

Motstrid handler om situasjonen når regler strir mot hverandre. Altså når reglene ikke lar seg forene etter at de hver for seg er blitt tolket gjennom bruk av rettskildeprinsippene; resultatet er uforenlige regler.

Situasjonen blir en annen når det ikke er reglene, men rettskildefaktorene som harmonerer dårlig med hverandre. Det skjer mye oftere enn at regler kolliderer; lovteksten tilsier ett bestemt utfall, domspraksis og lovformål et annet, for å ta det eksempelet.

Situasjonen når rettskildefaktorene spriker, kan ved første øyekast ligne på situasjonen når regler strir mot hverandre, men fenomenene er i utgangspunktet forskjellige:

Harmonerer lovteksten dårlig med lovforarbeidene eller med lovens formål, eller spriker andre rettskildefaktorer, snakker vi derfor ikke om «motstrid», men i stedet om «rettskildeslutninger som trekker i forskjellig retning».

Forskjellen på å løse motstrid og å veie uforenlige rettskildefaktorer

Når regler strider mot hverandre, løses motstriden gjennom å bruke de kollisjonsreglene som er angitt ovenfor.

Trekker derimot slutninger fra rettskildefaktorene i ulik retning, er det i hovedsak vektprinsippene i rettskildelæren som avgjør hvordan regelen skal tolkes. Altså om det er slutningen fra den ene eller fra den andre rettskildefaktoren som «vinner».

Først må imidlertid rettsanvenderen se enda en gang på om rettskildeslutningene tross alt likevel lar seg harmonisere. Ble det kanskje trukket for kjappe og uholdbare slutninger under én eller begge tolkingsprosessene? Kommer rettsanvenderen til at tolkingsprosessene ikke lar seg forene, må slutningene fra hver enkelt rettskildefaktor veies mot hverandre etter rettskildelærens vektregler. Eksempelvis teller slutningen fra en høyesterettsdom mer enn rettsanvenderens egne forestillinger, for å ta det eksempelet.

Likhetstrekk mellom prosessene

Selv om det er forskjell på å rangere regler og å harmonisere/veie rettskildefaktorer, blir det lett flytende grenser mellom det å løse motstrid mellom regler, og det å veie rettskildefaktorer i lovtolkingsprosessen. For rett nok handler motstrid i utgangspunktet om hvorvidt ferdigtolkede regler er forenlige eller uforenlige, men det som tilsynelatende fortoner seg som motstrid, kan som nevnt ved ettersyn tenkes å ikke ende som forenlige regler. Ser rettsanvenderen én gang til på om rettskildefaktorene til de motstridende reglene egentlig ble anvendt korrekt i første runde, kan fornyet rettskildeanalyse føre til at motstriden forsvinner. Kanskje ble faktorene bak hver av reglene i første tolkningsrunde gitt en vekt som faktorene ikke skulle hatt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer