myte – antropologi – Store norske leksikon (original) (raw)
En myte er i antropologien en spesiell sjanger av fortellinger. De er ofte definert som symbolske fortellinger om en fjern fortid, som ofte er opprinnelsen til verden eller samfunnet. Mytene er ofte knyttet til det religiøse systemet og ritualer, og ofte knyttet til sentrale verdier i samfunnet.
Myter har, sammen med ritualer, lenge vært et sentralt fenomen for antropologer. Med den franske antropologen Claude Lévi-Strauss fikk myter en helt sentral plass.
Hans utgangspunkt var en fascinasjon over at innholdet i myter på den ene siden virker helt vilkårlig, mens han mente å se påfallende likheter mellom myter i vidt forskjellige samfunn.
Hans strukturalistiske teori mente å finne universelle lover som styrte mytisk tenkning. For myter uttrykker grunnleggende prinsipper i menneskelig tenkning, ifølge Lévi-Strauss.
Myter og mytisk tenkning går alltid fra en bevissthet om symbolske motsetninger til å løse disse motsetningene. Det er alltid noen figurer eller elementer i mytene som medierer eller formidler mellom disse motsetningene: For eksempel «the trickster» («luringen»): En gud, ånd, menneske, dyr eller overnaturlig vesen.
For Lévi-Strauss var ritualer, i motsetning til myter, ikke sentrale fenomener å studere, fordi de ikke hadde noen egen dynamikk som uttrykte sentrale trekk ved menneskelig tenkning. Det var mytene som ritualene viste til eller dramatiserte, som var det viktige. Ritualer var fulle av symbolikk og handling som måtte betraktes som overflødig informasjon som bare «roter til» den vesentlige ved menneskelig erfaring og tenkning, som er mytene.