naturalisering – statsborgerskap – Store norske leksikon (original) (raw)
Naturalisering innebærer å opptas som ny statsborger i et land der en ikke er født eller har hatt statsborgerskap før.
I Norge krever naturalisering at en oppfyller visse kriterier, som formidles av UDI.
Under Norges union med Danmark, og især under enevoldstiden (1660–1814), ble uttrykket også brukt om det at en person kunne få kongens bekreftelse (naturalisasjonspatent) på at vedkommende, etter å ha fremlagt dokumentasjon på eget eller sine forfedres adelskap i et annet land, også var å regne som medlem av den danske adel.