naturfredning – Store norske leksikon (original) (raw)

Eika «Den gamle mester» i Krødsherad var Norges første botaniske naturminne.

Rød skogfrue er en av Norges mange fredede orkidéarter.

Naturfredning, fredning som tar sikte på å bevare naturområder, forekomster og enkeltarter for fremtiden. Det prinsipielle målet er å verne representative områder av alle natur- og landskapstyper som er karakteristiske for de forskjellige land og landsdeler. Et annet motiv for naturfredning kan være å sikre vitenskapen adgang til å drive forskning i urørt natur, samt å sikre allmennheten mulighet til å oppleve slik natur.

Naturfredningstanken ble først tatt opp i USA i 1870-årene. Det første naturverntiltaket i Norge ble satt i verk 1905, da departementet traff «Foranstaltninger til at verne om de sjeldne Plantearter ved Fjeldstuerne paa Dovrefjeld». Samme år ble det innført administrativ fredning av et 40 dekar stort urskogområde i Grøftrem i Korgen statsskog, Nordland. Denne fredning var forårsaket av en henvendelse til statens skogforvaltere fra skogdirektøren, der han etterlyste «afsondrede og af Menneskene uberørte Skovstrækninger, der kunde egne sig til at fredes for Hugst og al anden Bedrift – med andre ord Urskov, der kunde søges bevaret for Landet som Nationalpark».

Med hjemmel i lov om naturvern (1970) har vi her i landet fem kategorier av naturfredning: 1) nasjonalparker, 2) naturreservater, 3) landskapsvernområder, 4) naturminner og 5) fredning av arter.

Naturminner

Geologiske, botaniske eller zoologiske forekomster og fosser eller andre deler av vassdrag kan fredes som naturminner. Det første botaniske naturminne i Norge var eika «Den Gamle Mester» i Krødsherad i Buskerud. Den ble fredet ved kgl. 3 desember 1914. Per 2006 er om lag 280 biologiske og geologiske enkeltobjekter fredet som naturminne i Norge. Det er hovedsakelige gamle store trær. Kalksteinsgrotter i Rana og Salten er verdifulle eksempler på geologiske naturminner.

Artsfredning

Arter av viltlevende planter og dyr som står i fare for å forsvinne, kan totalfredes over hele landet. For de fleste dyrearter gjelder «speilvendingsprinsippet», dvs. at alle arter er fredet utenom jakttiden. Unntak her er bl.a. villsvin og mårhund, som kan jaktes hele året, også i yngletiden, fordi de er uønsket i Norge. Av totalfredede dyre- og fuglearter i Norge finner vi bl.a. samtlige kaldblodige dyr, i tillegg ulv, jerv, bjørn, gaupe, fjellrev, moskus, alle arter flaggermus, alle hvalarter unntatt vågehval, hvalross, isbjørn, alle rovfuglarter inkludert ugler, alle svanearter, lundefugl m.fl.

Truede eller sårbare planter kan fredes mot plukking eller oppgraving. For tiden (2005) er i underkant av 50 arter av karplanter fredet i Norge, derav mange av våre viltvoksende orkideer.

Oversikt over fredede og truede karplantearter i norge

Fra Forskrift av 13. juli 2005 om fredning av truede arter.

Kommentarer