nebb – Store norske leksikon (original) (raw)

Nebb er munnåpningens utforming når både overkjeve og underkjeve er kledd med en utvendig hornskjede. Hornskjedene dannes av forhornet overhud som ved nebbroten kan gå over i en vokshud.

Dyr med nebb mangler ekte tenner, hvis funksjon kan være overtatt av nebbkantene. Harde hornskjeder kan ha knivskarpe kanter; de kan være besatt med spisse horntenner eller tverrstilte plater (lameller). Om skjedene er myke, nesten som bløt hud, er de rike på føleorganer.

Nebb finnes hos rumpetroll, men er særlig karakteristisk for skilpadder og fugler, og forekommer hos ett enkelt pattedyr, nebbdyret, som har snutedelen forhornet. Fuglenebbets utforming varierer med fuglenes næringsgrunnlag.