neologisme – Store norske leksikon (original) (raw)
Neologisme er et nyord, en ordkonstruksjon som har oppstått med et bestemt formål, uten at det er etablert som et oppslag i en ordbok eller utgjør en del av ordforrådet i normert språk.
Faktaboks
Uttale
neologˈisme
av neo- og gresk logos, ‘tale, ord, fornuft’, egentlig ‘nydannelse av tale’
I psykiatrien brukes «neologisme» som samlebetegnelse for det fenomenet at en del personer med alvorlige psykiske lidelser (spesielt schizofreni), kan konstruere nye ord, vri på ord eller tillegge ord en helt ny og for andre uforståelig betydning. Ordene blir således høyst personlige og har ikke noen entydig kommunikasjonsverdi.
Imidlertid er fenomenet neologisme, i den språkvitenskapelige betydningen, en del av et hvert språks utvikling og en kilde til språklig kreativitet og nyvinning. I norsk språk dannes de aller fleste nyord ved sammensetning, slik som askefast og monstermast. En annen stor gruppe er lånord, især anglisismer, som brexit og blogg. Neologismer er også fremtredende innen fagterminologi, slik som koronavirus.
Enkelte nyord er neosemantiske og dreier seg om nye betydninger av et eksisterende ord, slik som karakter i betydningen rollefigur (sannsynligvis etter engelsk character). Neofrasem er en betegnelse for nye faste uttrykk, slik som det grønne skiftet. Mer sjelden er nyord i form av helt nye leksemer, men eksempler fra nyere tid er vipse og gruff.