nervegass – Store norske leksikon (original) (raw)
Nervegass er en gruppe meget giftige organiske fosforforbindelser. De er fargeløse eller brune væsker som avgir usynlige, nesten luktfrie damper og er tyngre enn luft. Nervegass er blant de mest fryktede stridsgassene. Gassene er dødelige ved innåndning av dampen eller ved kontakt av væske på huden. Væsken trenger lett gjennom tøy og lær, men holdes noe tilbake av gummi og oljeklær.
Symptomer ved lett forgiftning av nervegasser er uklart syn, små pupiller, hodepine, kvelningsfornemmelser.
Ved sterkere forgiftning oppstår dessuten økt spyttdannelse, åndedrettsbesvær, blå hudfarge, uklarhet, sinnsforvirring, kramper, langsom puls. Døden inntreffer som følge av oksygenmangel (kvelning).
Nervegasser ble oppdaget av tyske forskere i mellomkrigsårene og under andre verdenskrig. Stoffene ble da kalt tabun_,_ sarin og soman. I siste del av andre verdenskrig hadde tyskerne betydelige lagre av nervegass, men den ble ikke brukt.
Stoffet atropin opphever delvis virkningene av nervegass. I Forsvaret læres soldatene opp til selv å sette atropinsprøyter.