nobiles – Store norske leksikon (original) (raw)
Nobiles var i det gamle Roma medlemmer av en nesten lukket krets av familier hvis forfedre hadde vært konsuler. De utgjorde overklassen innen senatorstanden og dannet høyadelen, nobiliteten. Etter stenderkampenes slutt i 267 fvt. ble enkelte plebeiiske familier innlemmet i nobiliteten, og nobiles overtok den sosiale og politiske lederstilling som patrisierne før hadde vært alene om.
Faktaboks
Uttale
nˈobiles
av latin, ‘(vel)kjent, fornem; edel’