normaltalemål – Store norske leksikon (original) (raw)
Normaltalemål er en talespråkvariant som fungerer som norm (ideal) for et større språksamfunn, ofte en nasjonalstat (eller en større region, landsdel).
Faktaboks
Også kjent som
standardtalemål
I mange europeiske land finnes det eksempler på slike talespråksvarianter som har status som norm, for eksempel l'italiano standard i Italia, såkalt received pronunciation i Storbrittania og le français standard i Frankrike. Man kaller gjerne dette for standardtalemål.
Norge skiller seg ut i verdenssammenheng gjennom å ha stor aksept for talemålsvariasjon i offentlige talesituasjoner, for eksempel i radio og på TV.