nukleosider – Store norske leksikon (original) (raw)
Et nukleotid består av en sukkergruppe, en nitrogenbase og en fosfatgruppe. Et nukleosid består bare av en sukkergruppe og en nitrogenbase.
Nukleosider er biokjemiske forbindelser som utgjør byggesteinene i nukleinsyrene DNA og RNA. Et nukleosid består av en nitrogenbase og et sukkermolekyl. Nitrogenbasen finnes i ulike varianter som kalles adenin, cytosin, tymin, uracil og guanin. Nukleosider inngår også som strukturelementer i koenzymer, energibærere og signalmolekyler i cellen.
Faktaboks
Når en fosfatgruppe blir bundet til et nukleosid, kalles det et nukleotid.
Oppbygning
RNA er enkelttrådet, mens DNA er dobbel-trådet. Både RNA og DNA består av et sukkermolekyl (vist som en grå pentagon nederst i figuren), en fosfatgruppe (vist som en gul sirkel) og en nitrogenbase. I RNA er sukkermolekylet ribose og i DNA er det deoskyribose. I RNA er nitrogenbasene adenin, uracil, guanin og cytosin, mens i DNA er de uracil byttet ut med tymin. Guanin danner alltid bindinger med cytosin og adenin danner alltid bindinger med tymin eller uracil. Bindingene består av hygrogenbånd og er vist med stiplet linje.
Et nukleosid består av et sukkermolekyl og en nitrogenbase. I RNA og DNA er nukleosidene koblet sammen til lange kjeder. En fosfatgruppe fungerer som bindeledd mellom hvert nukleosid.
Nitrogenbasene
Nitrogenbasene er det som skiller nukleosidene fra hverandre. Nitrogenbasene deles inn i puriner og pyrimidiner. Purinene er adenin (forkortes som A) og guanin (G). Pyrimidinene er cytosin (C), tymin (T) og uracil (U).
I DNA brukes nitrogenbasene adenin, guanin, cytosin og tymin. Basene bindes sammen to og to av hydrogenbindinger, og de bindes alltid sammen i parene adenin–tymin og cytosin–guanin. RNA består av de samme nitrogenbasene, bortsett fra at tymin er byttet ut med uracil, som alltid bindes sammen med adenin.
Kjemisk struktur
Puriner og pyrimidiner er begge organiske forbindelser, men med litt ulik kjemisk struktur. Pyrimidiner består av en karbonring med seks ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (derav navnet nitrogenbaser). Purinene består av to ringer: Den ene ringen er lik karbonringen i pyrimidin, og den andre er en karbonring med fem ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (kalles for imidazolring).
Sukkermolekylet
Sukkermolekylet er består av en ring med fem karbonatomer og kalles pentose (av gresk penta, 'fem'). I RNA heter sukkermolekylet ribose og i DNA heter det deoksyribose.
Nukleosidene har navn basert på hvilke nitrogenbase som er bundet til sukkermolekylet.
| Nukleosid | Bundet til ribose | Bundet til deoksyribose |
|---|---|---|
| adenin | adenosin | deoksyadenosin |
| guanin | guanosin | deoksyguanosin |
| cytosin | cytidin | deoksycytidin |
| tymin | tymidin | |
| uracil | uridin |
Nukleosid i RNA og DNA
Nukleosider Strukturformel av adenosin.
Både RNA og DNA er bygget opp av lange rekker av nukleosider som er bundet sammen av fosfatgrupper. RNA består av kun én tråd, mens DNA består av to tråder som holdes sammen av hydrogenbindinger.
Funksjoner i cellen
Nukleosider er viktige komponenter i flere kjemiske strukturer i cellen. Et nukleosid med enten to eller tre fosfatgrupper bundet til sukkermolekylet, kalles for nukleosiddifosfater og nukleosidtrifosfater. Disse har viktige funksjoner i cellen, blant annet som energibærere (adenosintrifosfat og guanosintrifosfat), signalmolekyler (syklisk AMP og syklisk GMP) og som koenzymer (NAD og NADP).