obligasjon – jus – Store norske leksikon (original) (raw)
En obligasjon er i vid forstand en rettslig forpliktelse. Det er denne betydningen av ordet som brukes i betegnelsen av obligasjonsrett som et juridisk fagområde.
Faktaboks
av latin ‘obligatio’ (forpliktelse)
I en snevrere forstand brukes begrepet obligasjon om visse pengeforpliktelser, tradisjonelt knyttet til omsetningsgjeldsbrev (særlig ihendehaverobligasjoner, men til dels også pantobligasjoner) som ble omsatt i verdipapirmarkedet, se obligasjoner. Etter etableringen av Verdipapirsentralen i 1985 (siden 2020: Euronext VPS) utstedes ikke lenger skriftlige gjeldsbrev for slike lån.