oksymoron – Store norske leksikon (original) (raw)
Oksymoron er en kombinasjon av ord som logisk sett utelukker hverandre, slik at det oppstår en form for selvmotsigelse eller paradoks. Begrepet brukes blant annet innen retorikk og stilistikk.
Faktaboks
Uttale
oksymˈoron
gresk oxýs ‘skarp’ og moros ‘tåpelig’
To litterære eksempler på oksymoroner:
«Det var en skrekkinnjagende vennlighet i stemmen.» (fra Aksel Sandemoses roman En sjømann går i land, 1931.)
«Det gjelder vårt evige, korte liv.» (fra Inger Hagerups dikt «Vær utålmodig menneske», Den syvende natt, 1947.)