oppgangssag – Store norske leksikon (original) (raw)
Oppgangssag med vanndreven stokkmating. Kjerratmuseet, Åsa, Ringerike.
Oppgangssag er en eldre betegnelse for en sagmaskin der ett sagblad er vertikalt innspent i en ramme som beveges opp og ned. Etter hvert ble det mulig å sette inn flere sagblad i samme maskin. Mer moderne oppgangssager i stål og med flere blad kalles rammesag.
Faktaboks
navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse.
Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer.
Historikk
Oppgangssag i Volda, fotografert 1930.
Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast.
Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. Bare i Hønefossen var det registrert 23 sager. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge.
Mesteparten av trelasten ble eksportert til utlandet, spesielt til Storbritannia og Nederland. I 1670 ble det eksportert hele 1,2 millioner kubikkmeter, noe som gjorde trelast til vår langt viktigste eksportartikkel, og som samtidig førte til en oppblomstring av skipsfarten.
I løpet av 1800-tallet ble mange oppgangssager erstattet av dampsager.