opplæringsplikt – Store norske leksikon (original) (raw)
Opplæringsplikt er den plikt og rett som barn har til å gjennomføre tiårig grunnskoleopplæring i Norge. Plikten inntrer fra det kalenderåret barnet fyller seks år, og innebærer at barnet skal motta opplæring enten i offentlig grunnskole, godkjent privat skole eller ved hjemmeundervisning.
Faktaboks
Også kjent som
skoleplikt
Hvem omfattes av opplæringsplikten
Opplæringsplikten gjelder alle barn som oppholder seg mer enn tre måneder i Norge, uavhengig av statsborgerskap. Den kan i særlige tilfeller utsettes med ett år eller avsluttes etter ni år etter sakkyndig vurdering.
Kommunen har tilsynsansvar for hjemmeundervisning og skal påse at opplæringen er tilsvarende den som gis i offentlig skole i henhold til opplæringsloven.
Historie
Norge fikk sin første lov om skoleplikt i 1739, som en del av den dansk-norske skoleforordningen. Denne innebar at barn skulle lære å lese, skrive og tilegne seg krostendomsopplæring, først og fremst for å kunne lese Bibelen. Loven la grunnlaget for offentlig skole i Norge, og regnes som et av de tidligste eksemplene på nasjonal opplæringsplikt i Europa.
Gjennom 1800- og 1900-tallet ble opplæringsplikten gradvis styrket og utvidet, både gjennom forbedret lærertetthet, bedre tilgang på skoler i distriktene og mer systematisk lærerutdanning. Fra 1997 ble skolestart senket fra sju til seks år.
Internasjonalt
Opplæringsplikt omtales på engelsk som compulsory education, og finnes i ulike former i de fleste land i verden. Ifølge UNESCO og OECD har nesten alle land i dag lover som pålegger skoleplikt, vanligvis fra barnet er 5–7 år og frem det er til 15–18 år. Norge har med sine ti år relativt kort obligatorisk utdanning sammenlignet med mange andre land.
Internasjonalt har opplæringsplikt historisk vært innført som en del av nasjonsbygging, modernisering og for å fremme bestemte verdier og normer i befolkningen. I nyere tid er den begrunnet av barns rettigheter, demokratiutvikling og lik tilgang til utdanning.
Andre rettigheter etter opplæringsloven
I tillegg til retten og plikten til grunnopplæring, har barn og unge i Norge rett til videregående opplæring (såkalt fullføringsrett), men dette regnes ikke som en del av opplæringsplikten.
Barn har også rett til særskilt norskopplæring dersom de ikke har tilstrekkelige norskferdigheter. Det finnes særskilte regler for tilpasset opplæring og spesialundervisning som beskrevet i opplæringsloven.