oppsigelse – Store norske leksikon (original) (raw)
Oppsigelse er en disposisjon (erklæring) som medfører at en avtale bringes til opphør. Mange kontraktsforhold er beregnet på å skulle vare inntil oppsigelse skjer, for eksempel leie- og arbeidsavtaler, abonnement på strøm, telefon, aviser og lignende. Hver av partene kan som regel foreta oppsigelse når vedkommende finner det for godt, men den oppsigelsesfrist som følger av kontrakten eller loven, må følges. Se for eksempel husleieloven.
Faktaboks
Også kjent som
heving, avskjed