oppsitter – Store norske leksikon (original) (raw)
Oppsitter er særlig i rettsspråket brukt om den som driver en landbrukseiendom uten å eie gården selv. Dette kan for eksempel være en forpakter eller en fester. Opprinnelig omfattet uttrykket bare visse jordleiere (bygselmenn, leilendinger).
Begrepet finnes i dag ikke i noen lover, men er fortsatt i bruk i noen få forskrifter. Se som eksempel Forskrift om fredning av Femundsmarka nasjonalpark (1974):
«Bruk av motordrevet kjøretøy på vinterføre for oppsittere på Femundshytten, Jonasvollen, Haugen, Svukuriset og Sylen til nødvendig kjøring av varer, materiell og personer i forbindelse med utleie av hytter og setrer.»