oriya – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Uttale
orˈiya
Språkkoder
or, ori (OR, ORI)
ori
Oriya er et nyindoarisk språk som tales av rundt 35 mill. mennesker (2015) hovedsakelig i den indiske delstaten Odisha, der det er offisielt språk. Språket, som er nært beslektet med bengali og assami, har eget alfabet som er nært beslektet med hindiskriften (devanagari), men adskiller seg fra denne ved at de karakteristiske vannrette streker over bokstavene i oriyaskriften har form av halvsirkler.
Litteratur
Dersom palmebladkrønikene i Jagannatha-tempelet i Puri er ekte, finnes en prosalitteratur på oriya som går helt tilbake til 1100-tallet. Det er i tilfelle ganske enestående i ny-indisk litteratur, ettersom all eldre litteratur er poesi.
På 1400-tallet gjendiktet Sarala Dasa eposet Mahabharata. Mange av hans vers lever som ordspråk i Orissa.
Etter at Chaitanya 1509 slo seg ned i Odisha, fikk litteraturen sin første blomstringsperiode. Flere av hans disipler tilhører en bhakti-skole som dyrket en folkelig stil. Balarama Dasa gjendiktet Ramayana. Jagannatha Dasa oversatte Bhagavata-Purana. Den er blitt en folkebok som oppbevares og resiteres i spesielle hus i landsbyene i Odisha, og standard skriftspråket bygger på språket i denne boken. Senere ble litteraturen sterkt påvirket av sanskritdiktningens høyttravende stil. Bare Bhima Bhoi diktet enkle sanger som fremdeles er populære.
Den moderne periode begynte i 1803, da britene erobret Odisha. Språket var på det tidspunkt truet av bengali. Det litterære liv lå nede på grunn av muslimenes og mahrattenes herjinger på 1700-tallet. Fornyelsen kom med Fakirmohan Senapati (1843–1918). Hans skildringer av landsbyliv foregriper en sjanger som senere er blitt populær både på bengali og hindi. Viktige nyere navn er nasjonalpoeten Gopabandhu das (1877–1928), den kvinnelige dikteren Kuntala Kumari Sabat (1900–1938) og romanforfatterne Manoj Das (f. 1934), Pratibha Ray (f. 1943) og Birendra Prasad Mohanty.