orkester – Store norske leksikon (original) (raw)
Orkester betegner et større ensemble av instrumentalmusikere, for eksempel symfoniorkester, filharmonisk orkester, kammerorkester, strykeorkester, blåseorkester, militærorkester eller janitsjarorkester.
Faktaboks
Uttale
orkˈester
av gresk, egentlig ‘danseplass’
Ordet orkester kommer fra det greske orkhestra, som i det antikke greske teateret var sceneplassen nærmest tilskuerne hvor koret beveget seg. Da forsøkene på å gjenreise den gamle greske tragedie på slutten av 1500-tallet førte til en ny kunstform, operaen, gikk navnet over på den plassen musikkeksekutørene inntok, og til slutt på selve musikernes ensemble.