ortodoks – Store norske leksikon (original) (raw)
Ortodoks betyr rettroende, i samsvar med fastsatt tro eller lære, det motsatte er heterodoks. I praksis brukes ortodoks om en opprinnelig religiøs lære, eller en lære som er i tråd med tradisjonene, se ortodoksi.
Faktaboks
Uttale
ortodˈoks
fra gresk orthodoksos ‘som er av rett mening’, sammensatt av orthos ‘rett; riktig’ og doksa ‘mening’; jamfør fransk orthodoxe, engelsk orthodox
Ordet brukes også i overført betydning om noe som stemmer overens med gjengse meninger og gjerne er tradisjonell.