overvåking – Store norske leksikon (original) (raw)
Overvåking innebærer enhver form for systematisk oppmerksomhet rettet mot personlige detaljer med formål om å samle inn informasjon og å påvirke, kontrollere eller ta vare på noen.
Det er et gammel fenomen, men med teknologisk utvikling er det nå mulig å samle inn, dele og analysere store mengder persondata som tidligere ikke har vært mulig.
Overvåking kan skje fysisk og digitalt. Det første innebærer for eksempel at noen blir skygget eller spanet, mens det andre at det brukes digital teknologi til å observere hvor noen beveger seg, hva de søker på på internett, eller hvem de kommuniserer med.
Overvåking kan både ha gode og onde hensikter, og er ofte kontroversielt. Det kan hjelpe med å bekjempe kriminalitet og terrorisme, gjennomføre spionasje og til innsamling av forskningsdata. På den annen side kan det være overdrevent inngripende i enkeltmenneskers privatliv og bidra til innsamling av sensitiv data om bevegelsesmønstre, helse og internettrafikk mot noens vilje.
Liberale demokratier har ofte lover som begrenser staters muligheter for overvåking av sine borgere. Autoritære regimer har i mindre grad slike begrensninger.