pant – Store norske leksikon (original) (raw)
Pant er en eiendom, gjenstand eller rettighet som er beheftet med en panterett. Dersom kreditten som sikres av panteretten ikke blir innfridd som avtalt, kan pantet tvangsselges for å dekke det kravet som innehaveren av panteretten har. Pant er definert i panteloven § 1.
Ordet pant brukes også ofte som en kortform for panterett. Man sier ofte at noen «har pant», og da betyr dette ikke at vedkommende eier et formuesgode som er pantsatt, men at vedkommende har en panterett.
Pant brukes også om gjenstander eller penger som leveres inn som sikkerhet for et ansvar den som leverer fra seg «pantet» har. Juridisk sett vil dette normalt omtales som depositum.
Flaskepant
Det mest kjente eksempelet på den sistnevnte formen for pant er det depositumet som etterlates i butikken når man kjøper flasker eller bokser, såkalt flaskepant. Siden depositumet ikke egentlig er et depositum – man betaler et beløp i kassen, og har krav på et tilsvarende beløp når man bringer flaskene eller boksene tilbake – er det teknisk sett ikke korrekt å omtale dette som pant.