papillon – Store norske leksikon (original) (raw)
Papillon Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Papillon er en fransk-belgisk miniatyrhundrase, den var opprinnelig en dvergspaniel, som senere ble iblandet noe spisshund. Den ble innført som hoffhund av Henrik 3 av Frankrike, og ble avbildet sammen med dronninger og adelsdamer. De fleste portretter viser den hengeørede varieteten (jamfør phalène). Rasen forsvant nesten med den franske revolusjonen, men ble gjenfunnet i Belgia ca. 1900, da i sin nåværende, ståørede form.
Faktaboks
fransk papillon ‘sommerfugl’
Beskrivelse
Den har store, skrått utstående, frynsede ører sammen med hvitt bles gir hodet et sommerfugllignende utseende. Den er elegant, kort rektangulær, med en mankehøyde på maksimum 28 cm. Den har svakt hvelvet skalle, tydelig stopp, lett, spiss snute, temmelig store øyne og skrått utstående, tynne ører. Halen er høyt ansatt og som bæres over overlinjen. Pelsen er lang, svakt bølget, silkeglinsende, med noe utstående pels som danner frynser på ører og bakben. Den har en rikelig fane på halen. Pelsen er hvit med flekker av en hvilken som helst annen farge, hvitt skal alltid dominere, men det er ønskelig med hvitt på hodet og hvitt bles.