pelsdyroppdrett – Store norske leksikon (original) (raw)
Pelsdyroppdrett er systematisk formering (oppdrett) og røkt av dyr der pelsproduksjon er det økonomiske siktemålet. Rev og mink har vært holdt i stor antall som pelsdyr i Norge.
Faktaboks
Også kjent som
pelsdyravl
Stortinget har vedtatt at norsk pelsdyroppdrett skal avvikles innen februar 2025. Fram mot vedtaket om avvikling i 2019 var det betydelig politisk strid om saken. Etter at loven ble vedtatt i 2019 ble antall norske pelsdyrgårder vesentlig redusert fra omtrent 170 gårder til ni gårder i 2021.
Mink og rev dominerer også verdens pelsdyroppdrett. Andre betydelige pelsdyr internasjonalt er nutria, chinchilla, mårhund og ilder.
Pelsdyrnæringen i Norge
Rekke med bur med ett av dem åpnet, ved et oppdrettsanlegg for mink i Sandnes, Rogaland i november 2010. Anlegget huset totalt 10.000 dyr. Det moste fôret som her synes fordelt ved hvert bur var laget av råvarer som normalt ikke hadde annen bruksverdi, og besto i hovedsak av høne, korn og fisk.
Tre arter har vært holdtsom pelsdyr her i landet: Mink, rødrev og fjellrev. Både rev og mink finnes i mange ulike fargetyper. Sølvreven er en variant av rødreven. Blårev er en fjellrev.
Antall pelsdyrgårder var i 2006 ca. 650, de fleste små familiedrevne enheter. Størst minkproduksjon var det i Rogaland og Telemark, mens reveproduksjonen var størst i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Oppland og på Møre.
Lokalt miljø, og i noen grad tilgangen på fôrmidler fra det lokale miljø, har medvirket til en slik produksjonsfordeling. Hovedfôret til mink og rev er biprodukter fra fiskeri- og landbruksindustrien. Det er produkter som har høy næringsverdi, men som ikke kan utnyttes til menneskeføde eller til andre husdyr, og som det ville vært et stort miljøproblem å bli kvitt på annen måte. I 2004 ble det i Norge omsatt 300 000 minkskinn og 400 000 reveskinn til en samlet verdi av 250 mill. kr. Ca. 98 % gikk til eksport.
Organisering
Daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja overvar åpningen av Oslo Skinnauksjoners nybygg på Økern i Oslo i desember 1968. På bildet får Kronprinsessen en sakkyndig utredning om pelsdyrskinn av direktør Ivar Thome. Bak Kronprinsen slår direktør G. Rømcke Moe.
Hovedorganisasjonen for norske pelsdyroppdrettere er Norges Pelsdyralslag. Laget har datterselskapet Oslo Skinnauksjoner S/L, som har vært viktig for omsetningen av skinn. Sammen med oppdretternes organisasjoner i Danmark, Finland og Sverige drives markedsføring på det internajonale marked med SAGA som varemerke for skandinaviske kvalitetsskinn.
Pelsdyrnæringens yrkesutøvere og deres organisasjoner har måttet innrette seg på relativt hurtige og ofte store svingninger i priser, samtidig som nye markeder og nye produksjonskrav stiller økende krav til kapasitet, assortiment, kvalitet og markedsføring. Pelsdyrnæringen har vært gjenstand for debatt om hvorvidt det er etisk forsvarlig å holde rovdyr i fangenskap for skinnets skyld.
Dyrevernaktivister har også gått til aksjoner mot pelsfarmer og sluppet løs dyrene. Arbeidet med bedret dyrevelferd i Stortingsmelding nr. 12 (2002–2003) «Om dyrehold og dyrevelferd» fokuserte på at driftssystemene skulle tilpasses dyrenes atferdsbehov i større grad enn tidligere, blant annet ved å gi dyrene større areal i burene og slik stimulere til større aktivitet hos dyrene.
Historikk
De første forsøk på oppdrett av pelsdyr i farm tok til i 1865 på vestkysten av Alaska med oppdrett av blårev. 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913.
Les mer i Store norske leksikon
Pelsdyroppdrett. Avkom etter kombinasjon av forskjellige mutasjoner av rev. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.