pinjekjerner – Store norske leksikon (original) (raw)
Pesto laget i steinmorter.
Pinjekjerner er fettrike, spiselige kjerner av konglefrø fra pinjetre. De spises rå eller ristet, blant annet som krydder i salater, på pasta (i form av pesto), og andre varme retter. Smaken er nøtteaktig og med en tydelig terpentinsmak.
Faktaboks
Også kjent som
pinjenøtter, pinioler, pignoler
Pinjetreet er et eviggrønt nåletre som kan bli opptil 20 meter høyt. Konglene bruker tre år på å modnes og blir 8–15 cm lange. Frøene i konglene er kvite, 5—6 mm lange og ovale.
Pinjetreet vokser opprinnelig langs Middelhavets nordkyst.
Bruk
Pinjekjerner er en viktig ingrediens i pesto og brukes også til å smaksette sauser, til for eksempel vilt. I Midtøsten og Egypt brukes pinjekjerner i fyll til kylling, i kjøttfarser og grønnsaksretter.
Frøene brukes ofte i salater og ristes da gjerne før bruk. Pinjekjerner benyttes også i søte desserter og bakverk.
Frøene fra furu kan også benyttes i mat, men de er små, og det kreves mange frø og mye arbeid for å samle nok.
Pinjekjerner er rike på jern, proteiner, flerumettet fett og sink.
Historie
Pinjetreet har vært utnyttet i årtusener. Antakelig har menneskene på den nordlige halvkule spist frøene helt siden steinalderen. Under pomorhandelen (handelen som forgikk mellom de nordvestlige deler av Russland og kysten av Nord-Norge fra midten av 1700-tallet fram til den russiske revolusjon i 1917) var frø fra sibirfuru (Pinus sibirica) en viktig handelsvare. Frøene ble kalt «russenøtter» og har satt spor etter seg ved at sibirfuru finnes forvillet flere steder i Norge.
I dag importeres pinjekjerner til Norge først og fremst fra Italia, Spania og Portugal.