pinscher – Store norske leksikon (original) (raw)
Pinscher er en tysk hunderase, som er en meget gammel gårds- og rottehund. Den har eksistert i Sør-Tyskland siden den første bosetning. Pinscher og schnauzer var lenge betraktet som hårlagsvarianter av samme rase, men ble anerkjent som egen rase i 1879.
Faktaboks
av fransk pincer eller engelsk pinch, ‘knipe’; fordi hundene opprinnelig var rottehunder
Beskrivelse
Den er kvadratisk, muskuløs og høyreist, med en mankehøyde på 45–50 cm. Hodet er smalt og forholdsvis langt. Den har svakt markert stopp og forholdsvis lang snute. Øyeåpningene er små og ovale, og ørene høyt ansatte. Halen er høyt ansatt og båret. Pelsen er kort, glatt ensfarget brun eller brun og svart. Rasen het tidligere mellompinscher. Se også dvergpinscher og dobermann.