pioner – Store norske leksikon (original) (raw)
En pioner er en person som er en banebryter, foregangsperson eller utforsker noe nytt, og brukes innenfor en rekke felt:
Faktaboks
tysk, fra fransk pionnier, til pion, ‘fotsoldat’
Brukt om nybyggere er en pioner en som slår seg ned i udyrkede strøk. Ordet brukes særlig om tidligere tid i Nord-Amerika.
Innen botanikk er en pioner en pionerplante, pionervegetasjon, se pionersamfunn.
Pioner brukes også innen det militære, se pionertropper.
Pioner var også betegnelsen på medlemmer av en barneorganisasjon som hadde tilknytning til et kommunistisk parti. Den første pionerorganisasjonen ble opprettet i Sovjetunionen i 1921. Kommunister i andre land fulgte etter med tilsvarende organisasjoner, og i kommunistiske land ble de etter den andre verdenskrig utviklet til masseorganisasjoner for barn opp til 14 år.