plakat – Store norske leksikon (original) (raw)
Psykedelisk-inspirert konsertplakat for gruppen Youngbloods av Victor Moscoso fra 1967
En plakat er et trykket oppslag til offentlig bruk som angår et produkt eller en tjeneste, ved å bruke tekst, grafiske elementer og bilde. Plakater har vært mye brukt i reklame og propaganda og er beregnet på å tiltrekke oppmerksomheten og sees på lang avstand. Det brukes derfor oftest kraftige og enkle former og farger.
Faktaboks
Uttale
plakˈat
Historikk
Plakater forekommer helt tilbake i oldtiden (Pompeii), men spiller først en rolle som kunstart fra slutten av 1800-tallet, samtidig med fargelitografiets gjennombrudd. Plakatkunsten ble en motesak, og med kravene til klare fargeplan, fast kontur og todimensjonal effekt falt utviklingen sammen med maleriets i 1880- og 1890-årene (se syntetisme).
Den moderne plakatkunsten utgår fra Frankrike, hvor kunstnere som Jules Chéret, Henri de Toulouse-Lautrec og Théophile-Alexandre Steinlen var banebrytende. Viktige kunstnere fra Storbritannia var blant annet Aubrey Vincent Beardsley og Ben Nicholson, fra Tyskland Franz von Stuck, Thomas Theodor Heine og Emil Orlík (1870–1932). Sentrale norske kunstnere var Olaf Gulbransson, Gerhard Munthe, Brynjulf Larsson og Per Krohg.
I etterkrigstiden har særlig Polen markert seg som et foregangsland for plakatkunst. I 1960- og 1970-årene fikk plakaten en ny blomstring også i USA og Europa, blant annet i sammenheng med amerikansk popkunst, politisk kunst (Kleiva, Groven med flere) samt psykedelisk kunst.
Betegnelsen plakat ble tidligere brukt i betydningen kongelig forordning.