plantevern – Store norske leksikon (original) (raw)
Plantevern er vern av kulturplanter mot angrep av skadegjørere. Dette omfatter forskning på og undersøkelser av skadelige og nyttige organismer, samt metoder og midler for forebyggende, kjemisk, biologisk og integrert bekjempelse.
De viktigste skadegjørerne er ugress eller uønsket vegetasjon, av plantesykdommer planteparasittære bakterier, sopper og virus og av skadedyr planteparasittære nematoder, skadelige midder og insekter. Også skader av uheldige vekstforhold (fysiogene sykdommer), plantevernmidlenes biologiske effektivitet, virkningen på nyttefauna og -flora og på miljøet samt rester i planter, jord og vann inngår i plantevernforskningen.
Forskning på plantevern
Offentlige plantevernundersøkelser startet i Norge i 1891.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Divisjon for bioteknologi og plantehelse, har som oppgave å drive forskning, veiledning og undervisning vedrørende skadegjørere (plantesykdommer, skadedyr og ugress) på kulturplanter. Divisjonen driver også nasjonalt og internasjonalt planteparasittært arbeid for å hindre spredning av farlige skadegjørere og biologisk effektivitetsprøving av plantevernmidler.