playback – Store norske leksikon (original) (raw)
Playback er å spille et opptak om igjen for å kontrollere opptaket, vurdere kvaliteten eller lignende. Opptaket kan være i lyd eller bilder. I musikkproduksjon brukes playback også om å gjøre ferdig og legge på ett og ett lydspor (overdubbing) fram til et endelig resultat. Playback kan også betegne det å synkronisere et film- eller TV-opptak. Playback brukes også om et ferdig lydopptak, særlig sang, som blir benyttet i fremføring.
Faktaboks
Uttale
plˈeibæk
Uttrykket «backingtrack» brukes om et lydspor, noen ganger et rytmisk akkompagnement, som musikere kan spille eller synge til i studio eller ved konsert. Ved en offentlig framføring eller konsert kan det være at sangeren eller instrumentalisten bruker et fullstendig bakgrunnsopptak og erstatter på denne måten bruken av levende musikere. Singback kalles det når en artist synger til ferdig innspilt akkompagnement.
Karaoke er et annet eksempel på å synge til et ferdigprodusert lydspor. Fra jazzen kjenner vi muligheten for å spille og improvisere til ferdiginnspilt musikk, såkalt ‘music minus one’.
Playback-sanger er en yrkestittel for sangere som gjør opptak til bruk i film. Skuespillere leppesynkroniserer sangen overfor kamera og den faktiske sangeren er ikke å se på skjermen.
Ved produksjoner for film og TV brukes playback ved å synkronisere lydopptak med bildene.