plenum – Store norske leksikon (original) (raw)

Plenum betyr et møte der alle medlemmene i en forsamling deltar eller kan delta. For eksempel kan man kalle årsmøtet i en forening for et plenumsmøte, når alle deltakerne møtes i det samme rommet. Det samme gjelder et allmøte for de ansatte på en arbeidsplass. Men hvis deltakerne på et slikt møte deles inn i mindre grupper som skal diskutere en sak videre, er det ikke lenger snakk om et plenumsmøte.

Faktaboks

Etymologi

latin ‘det fulle’

Norge Høyesterett møtes i plenum for å behandle enkelte saker av spesiell betydning. Det vil si at alle de 19 høyesterettsdommerne deltar, unntatt hvis noen er inhabile. Vanligvis deltar bare noen av høyesterettsdommerne i behandlingen av hver sak.

Stortinget fatter sine vedtak i plenumsmøter i Stortingssalen. Der holdes det også plenumsdebatter der stortingsrepresentantene kan ta ordet. Sakene som skal vedtas i Stortinget forberedes derimot i mindre komiteer der bare noen av representantene er med.