plommepung – Store norske leksikon (original) (raw)

Plommepung er en sykdom på plomme forårsaket av sekksporesoppen Taphrina pruni. Plommepung viser seg først og fremst på fruktene, som blir helt misdannet og uspiselige. De blir oftest lange og smale, noe krumme (bananlignende), hule (uten stein), først gul- eller rødaktige, med et fint, hvitt dunet belegg, som består av soppens sporesekker (asci). Fruktene tørker etter hvert inn og blir nesten svarte av sekundære sotsopper, og de blir hengende slik på trærne, ofte til neste vår. Soppen kan også være årsak til utvikling av tette grenvaser, heksekoster.

Plommepung er vanligst og gjør mest skade på enkelttrær i småhager. Det er stor forskjell i sortenes mottagelighet for sykdommen, noen sorter er immune. Plommepung bekjempes ved bortskjæring av heksekoster, fjerning av angrepne frukter, og forebyggende sprøyting ved knoppsprett med kjemisk soppmiddel.