polystyren – Store norske leksikon (original) (raw)
Plate og kule laget av ekspandert polystyren (isopor).
Polystyren er en hard plast som benyttes til å lage blant annet plastdeksel, isopor og en rekke andre plastprodukter.
Faktaboks
Uttale
polystyrˈen
Polystyren er en stort sett amorf polymer som for det meste fremstilles ved masse- eller suspensjonspolymerisasjon av styren. Det er råstoff for PS-plast, som er en av de viktigste termoplastene.
Kjemisk sammensetning og egenskaper
Polystyren.
Polystyren er et aromatisk hydrokarbon med kjemisk formel (–CH2–CH(C6H5)–)n og densitet 1,05 g/cm3. Det er løselig i en rekke organiske løsemidler.
Ren polystyrenplast er relativt sprø og lite slagfast, og i kontakt med alkohol, oljer og forskjellige næringsmidler fremkalles lett fine riss og sprekker i overflaten på grunn av indre spenninger. Polystyren er en termoplast og har glasstemperatur på omtrent 100 grader celsius.
Mindre sprø, mer slagfast polystyrenplast lages enten ved kopolymerisering av styrenet med litt akrylnitril (polystyren-akrylnitril, SAN-plast) eller som en butadiengummiholdig styren-akrylnitril-kopolymer (ABS-plast).
Anvendelse
Dette symbolet viser at plasten er polystyren og at den kan gjenvinnes.
Ren polystyrenplast blir sprøytestøpt til en mengde artikler for husholdning, emballasje, veggfliser, leketøy med mer, og ekstrudert til folier (også biaksialt strukket for større styrke) som lar seg termoforme til emballasje med mer. Et annet viktig produkt er polystyrenskumplast (Styropor, Styrofoam med mer).
Slagfast polystyrenplast blir brukt til innvendige kjøleskapsvegger, radio- og TV-kabinetter, rør, drikkebegre, støvsugerdeler, leketøy med mer. Styrenrike kopolymerer med butadien kalles høystyrenharpikser.
Polystyren var en av de første helsyntetiske termoplastene som kom på markedet (omkring 1930). Nest etter polyetylen, polyvinylklorid og polypropylen er polystyren den plasttypen som produseres i størst omfang (årsproduksjon på nesten 20 millioner tonn).