polyvinylidenklorid – Store norske leksikon (original) (raw)
Polyvinylidenklorid er en termoplastisk, delvis krystallinsk polymer som fremstilles ved polymerisasjon av vinylidenklorid. Polymeren har formel (–CH2–CCl2–)n.
Faktaboks
Uttale
p_o_lyvinylidenklor_i_d
I praksis brukes kopolymerer med mindre mengder vinylklorid, akrylnitril og/eller akrylater. På grunn av sin kjemikaliebestandighet brukes polymeren i plast til rør og fittings i kjemiske anlegg. Den er dessuten meget diffusjonstett for gasser og vanndamp og blir brukt som emballasjefilm og som lakk på andre plastfolier og på cellofan, som derved også blir sveisbar. Se også kokongisering.
Dow Chemical Co. startet produksjonen av polymeren i 1940 under varemerket Saran.