prefabrikasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Prefabrikasjon, prefabrikkering, betegner i byggebransjen at større eller mindre bygningsdeler blir fremstilt på fabrikk, slik at arbeidet på byggeplassen kan reduseres. Det kan dreie seg om alt fra enkeltkomponenter som f.eks. takstoler, trapper og innredning, til selve huset. Prekapp, der alle materialene er kappet og bearbeidet på forhånd, og de forskjellige komponentene merkes og sendes til byggeplassen etter et fastlagt system, er i dag den vanligste formen for ferdighus. Av elementsystemer finnes det mange varianter, med små eller store elementer med varierende prefabrikasjonsgrad. Med store elementer kan man reise og tette et helt hus i løpet av en dag. Seksjonshus består av volumelementer der vegger og etasjeskillere blir bygd sammen i fabrikken. Man kan her få en svært høy prefabrikasjonsgrad, der overflatebehandling, innredninger, sanitær- og el-anlegg er ferdig fra fabrikken.
Faktaboks
Uttale
prefabrikasjˈon
av pre-
Prefabrikasjon er i økende grad blitt vanlig også i betongbygg, der prefabrikkerte elementer og komponenter benyttes i stor grad, både i selve bæresystemet (søyler, bjelker, bærevegger, dekker), men også som isolerte fasadeelementer. I murbygg benyttes prefabrikkerte overdekninger over vindus- og døråpninger. Det finnes en lang rekke prefabrikkerte systemer for lette fasader og glassbygg i aluminium eller stål. Ofte kombineres prefabrikkerte bærekonstruksjoner i stål med dekkeelementer i betong og lette yttervegg- og takelementer basert på aluminium eller stål.