prerogativ – Store norske leksikon (original) (raw)
Prerogativ er en fortrinnsrett eller et privilegium (som følger med en stilling, posisjon); en særrett.
Faktaboks
Uttale
prerogatˈiv
Også kjent som
fra latin praerogativa 'centurie som først blir spurt om sin mening; rett til å stemme først; forrett; forhåndsvalg'; opprinnelig en forkortet form av centuria praerogativa 'centurie som først blir spurt om sin mening'
Prerogativer av forskjellig slag har tidligere tilkommet statsoverhoder, adel og høyere geistlighet.
I norsk statsrett brukes ordet for å betegne særlige rettigheter som ifølge Grunnloven tilkommer Kongen (regjeringen) og ikke kan innskrenkes uten ved forfatningsendring, f.eks. retten til å inngå traktater (Grunnlovens § 26).