produksjonsmåte – Store norske leksikon (original) (raw)
Produksjonsmåte er et sentralt begrep i marxistisk teori som betegner hvordan et gitt samfunn organiserer produksjonen av varer og tjenester. I Karl Marx' (1818-1883) teoretiske analyse av en produksjonsmåte inngår samspillet mellom tre klasser av faktorer:
Faktaboks
Uttale
produksjˈonsmåte
Også kjent som
tysk Produktionsweise
- produktivkrefter, som er kombinasjonen av arbeid og produksjonsmidler (redskaper og ressurser)
- produksjonsforhold, som er kombinasjonen av funksjoner som individer eller grupper kan ha i a) produksjonsprosessen (for eksempel arbeidsdeling), b) kontroll- og eiendomsforhold over produksjonsmidler, og c) fordeling, bytte og forbruk av det som produseres;
- produksjonsprosessen, som er summen av de manipuleringer som er nødvendige for å benytte produktivkreftene.
Marx anvender først og fremst produksjonsmåte-begrepet i sine analyser av kapitalismen, men i hans studier av kapitalismens fremvekst inngår også jeger og sanker-samfunn, antikken, føydalismen, orientalske (asiatiske) samfunn og andre førkapitalistiske samfunnsformer. Tolkningen og videreutviklingen av dette begrepet har tatt mange former.