programmusikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Programmusikk er musikk der komponisten søker å beskrive utenommusikalske fenomener som natur, følelsesmessige tilstander, gjenstander eller handlinger gjennom musikken. Et kjent eksempel er orkesterverket Moldau av den tsjekkiske komponisten Smetana (1824–1884) som skildrer elvens vei gjennom et skiftende landskap.
Programmusikk er gjerne ledsaget av en særskilt tekst, et program, hvor komponisten forklarer verkets bærende tanker for tilhørerne. I romantikken skrev mange komponister programmusikk, som Franz Liszt, Hector Berlioz, Bedřich Smetana og Richard Strauss. I Norge skrev Johan Selmer og senere Hjalmar Borgstrøm musikk i beslektede former som «symfonisk dikt» og «sanger uten ord».
Programmusikk er en motsats til absolutt musikk, og det var steile fronter mellom tilhengere av de to formene i romantikkens kulturdebatt.