proporsjonalitetsprinsippet – krigens folkerett – Store norske leksikon (original) (raw)
Proporsjonalitetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i krigens folkerett som innebærer at et angrep mot et ellers lovlig militært mål likevel er ulovlig hvis det forventes å forårsake overdreven skade på sivile personer eller gjenstander. Proporsjonalitetsprinsippet er kun et av flere krav et angrep må overholde for å være lovlig. Eksempelvis er det også en plikt til å benytte seg av våpen som er i stand til å distingvere mellom militære mål og sivile personer eller gjenstander.
Det humanitærrettslige proporsjonalitetsprinsippet er imidlertid svært snevert, og forbyr ikke enhver uforholdsmessig skade. Prinsippet er nedskrevet i artikkel 51 nr. 5 bokstav b i første tilleggsprotokoll av 1977 til de fire Genèvekonvensjonene av 1949, og reflekterer internasjonal sedvanerett. Artikkelen forbyr «angrep som må antas å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv, skade på sivilpersoner, skade på sivile gjenstander, eller en kombinasjon av slike følger, som ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordel». Det er altså bare sivile tap som forventes å være «for omfattende» (engelsk originalspråk: excessive) som rammes av forbudet, ikke sivile tap som forventes å være «store», «omfattende» eller lignende.
Med sivile tap og skader menes kun fysisk ødeleggelse og skade, ikke for eksempel ulempe. Det er videre kun sivile tap og skader som tas med i en proporsjonalitetsvurdering, ikke skade og lidelse som er påført motpartens militære styrker. De militære styrkene er derimot beskyttet av forbudet mot å bruke våpen, prosjektiler og materiell og krigføringsmetoder som etter sin art vil forårsake overflødig skade eller unødvendig lidelse (beskrevet i artikkel 35 nr. 2 i første tilleggsprotokoll av 1977).
Videre er det altså slik at det som skal veies mot hverandre er de forventede sivile tapene og den forventede militære fordelen, ikke de tapene eller den fordelen som faktisk viste seg å være virkeligheten. Det vil si at et angreps proporsjonalitet kun kan vurderes ut fra informasjon som var tilgjengelig på angrepstidspunktet. I vurderingen av forventede sivile tap og skader skal det tas utgangspunkt i hva slags skader som må anses påregnelige (sannsynlige) ut fra blant annet innhentet informasjon om området, for eksempel antall innbyggere, generell kunnskap om skadeomfang normalt forårsaket av aktuelle typer våpen, og annen tilgjengelig informasjon.
I vurderingen av militær fordel er det den direkte og konkrete militære fordelen som var forventet oppnådd som skal vurderes, ikke det som faktisk skjedde. Dette innebærer at det er tatt høyde for både teknisk og menneskelig svikt både i planlegging og gjennomføring av operasjoner, så fremt de ansvarlige etter forholdene har opptrådt rimelig og fornuftig. Det er et krav at de som planlegger, beordrer og gjennomfører militære operasjoner, har gjort det som var praktisk mulig for å få oversikt over situasjonen (jf. artikkel 57 nr. 2 i første tilleggsprotokoll av 1977).
Dette proporsjonalitetsprinsippet må ikke forveksles med kravene til forholdsmessighet (proporsjonalitet) som gjelder i andre situasjoner og etter andre regelsett, hvor det kan være andre standarder. Særlig relevant er det at det gjelder andre krav til forholdsmessighet etter den såkalte «jus ad bellum», som er reglene som avgjør når en stat lovlig kan bruke militær makt mot en annen stat. Etter folkeretten gjelder et generelt maktforbud, men militær makt kan lovlig brukes blant annet i selvforsvar. I så fall kreves det at selvforsvarshandlingen er proporsjonal i forhold til det væpnede angrepet som søkes avverget. Dette påvirker ikke vurderingen av om enkeltstående kamphandlinger oppfyller proporsjonalitetsprinsippet etter internasjonal humanitærrett.