protestanter – Store norske leksikon (original) (raw)
Protestanter, opprinnelig betegnelse på de evangeliske stender ved riksdagen i Speyer i 1529, som nedla protest mot forsøket på å hindre reformasjonen.
Faktaboks
Uttale
protestˈanter
Reformasjonstidens protestanter foretrakk selv å kalle seg «evangeliske». Betegnelsen «protestanter» er senere brukt om tilhengerne av de kirkesamfunna som er sprunget frem av reformasjonen.