provins – Store norske leksikon (original) (raw)
Provins var opprinnelig en konsuls eller pretors virkekrets, etter hvert ensbetydende med forvaltningen av et landområde eller en landsdel, så med selve landsdelen. Romerrikets erobringer ble fra 200-tallet fvt. organisert i provinser, styrt av tidligere embetsmenn, men i keisertiden styrt enten direkte av keiseren eller av senatet.
Faktaboks
Uttale
provˈins
av latin
Senere betegnet provins større landsdeler, mer eller mindre selvstendige, og i en rekke land, blant annet Italia og Canada, er provins betegnelse på administrativ enhet. Ellers brukes ordet nå oftest i betydningen «det øvrige land», motsatt hovedstaden.